…men uansett: Hver bidige torsdag er det komledag i Haugeby og omegn (f.eks. Stavanger — hvor komle også kalles «chong») og mange av oss klarer ikke å holde oss borte fra retten. Selv på svette dager når sola står høyt i vest slukes mursteinstunge komleporsjoner (hvis en ikke spiser matjes på kaien). Konsumentene tusler rundt som zombier med kulemage resten av den lyse kvelden.
Men komlas kjerne er «dotten»! Uten dott er komla steril. Midt inne i massen av raspet rå potet, knøvla kokt potet og gryn, stappes det inn en liten bit ister – det feiteste svinefettet som er å oppdrive. Heldigvis liten nok til at det holder seg eksotisk og ikke kvalmende.
Bare overfladiske mennesker krever komler uten dott – og som vi vet er de fleste akkurat det. Flere og flere komleprodusenter gir etter for presset og ignorerer kravet vårt om komler i fullformat.
Dette nettstedet er opprettet først og fremst for bevaringen (og helst tilbakekomsten) av ister-dotten i komla. Men også for at tradisjonen med å selge komle på torsdager skal bestå.
Det er sikkert tusenvis akkurat i dette øyeblikk som spør seg: «Hva er egentlig komle?» og «Er dette en norsk oppfinnelse?»
Kanskje er det bare noen få som spør om akkurat det, men her er ei lenke til den tyske tradisjonen «Kartoffelkloß».